På vei til jobben i grå nyanser. Alt er som i går og som dagene før, helt til jeg møter en blå kineser. En kineser med sort hår, blå jakke og blå bukse. Han tripper med forte, korte skritt. Som om han er på vei til morgenens qi gong-øvelser i parken. I hånda: noe av rosa silke. Det er snø i Brattliaparken. Kineseren blir borte. I byen ligger mellomrommene. Alt er som før. Ingen ting å melde.
I en bok jeg har begynt på leser jeg om en gutt som spiser fire brødskiver til kvelds. Hvis det er faren som lager kveldsmaten er brødskivene kalde fordi de har stått i kjøleskapet. Gutten blir ungdom. Han forsøker å lære seg å spille gitar. Han har en venn. Han vil være en av gutta. Han er ikke en av gutta. Han vil på fest nyttårsaften. Han må ta til takke med en fest med ikke så kule folk. Han drikker seg full. Han blir forelsket i en jente i klassen. Han er veldig glad i reker. Så langt: side 157. Det er det jeg har å melde.
Fikk en underlig følelse av du gjør narr av Knausgård………