Jeg har funnet en annen
Forholdet vårt gjennom tjuefem år ikke alltid har vært smertefritt, men vi har funnet ut av det med hverandre. Om vi ikke har hatt så mye humor sammen, har vi hatt glede av hverandre. Det må jeg si. Som fagmann har han gjort sitt, som pasient har jeg gjort mitt. Jeg har åpnet, lukket, gnikket forsiktig, skylt og spyttet etter beste evne. Bankkortet har jeg satt i terminalen uten å fortrekke en mine. Jeg har bestrebet meg på å være Flink Pasient. Tannlegen har sikkert bestrebet seg på å være Flink Tannlege. Det har gått bra.
Men så hadde jeg hørt så mye positivt om en annen, litt yngre mann, og tenkte det kunne være greit å bytte. Med årene har jeg også kommet til at tannlegen bør overleve meg med god margin, så det var noe der. Før forholdt det seg omvendt.
Den nye innfridde forventningene. Det hadde riktignok hopet seg opp noen folk på venteværelset (to), men da jeg endelig kom inn, var alt bare fryd og glede. Et åpent vindu ut mot gata gjorde lufta sval og behagelig, og den vennlige tannlegen satte i gang med forberedelser til ny krone. Jeg lukket øynene og lyttet til sorlet fra gata. Tannlegen drev med grunnforholdene, tannlegeassistenten gjorde klart noe som skulle inn, jeg lå stille og klar til å åpne og bite på bestilling.
Kanskje var jeg litt susete av bedøvelsen, og helt sikkert skulle jeg ha konsentrert meg bedre, for akkurat da var det helt feil å klemme sammen jekslene. Det var også helt feil å ikke åpne med en gang jeg hørte noen skrike, eller remje, som nok er et mer dekkende uttrykk. Jeg vet ikke hva de tenkte, de to som satt på venteværelset da jeg gikk ut, men det er kanskje første gang de har hørt tannlegen skrike. Jeg må kanskje be om å få komme tilbake til den gamle. Ellers finnes det jo andre også, hvis verken den nye eller den gamle er så interessert i meg.
[...] LITT AV HVERT [...]