Oppgavetekst: Skriv en tekst om dine muligheter og begrensninger som faglitterær forfatter i dagens digitale medievirkelighet på bakgrunn av tekstene du har lest til denne samlingen. Teksten skal inneholde en kort presentasjon av et forlag som kunne passe for en utgivelse av ditt bokprosjekt.
Produktet
Mitt prosjekt er å skrive en essaysamling om reiser. Prosjektet er ikke unikt, men i flommen av bøker om eksotiske og fjerne reisemål, skiller mitt prosjekt seg ut ved at det skal handle om særdeles korte reiser til steder som ikke er kjent som turistmagneter. En reise med Bastøferga, en reise til Jessheim, en reise i Ski storsenter, en reise fra Fredrikstad til Halden, er blant noen av reisemålene. Valget av reiser til nære og ikke spesielt attraktive reisemål, gjøres for å sette selve fenomenet ”reisen” i fokus. Gøran Tunstrøm har sagt at ”det er oppmerksomheten det kommer an på.” Det er oppmerksomhet i forhold til omgivelsene og i forhold til menneskene vi møter på reisen jeg skal fokusere på .”Det andre”og ”det fremmede” kan vi, slik jeg ser det, like gjerne møte på Bastøferga som på en turistbåt på Nilen. Vår oppmerksomhet må oppøves og utvikles, og mitt prosjekt kan ses på som et prosjekt i nettopp å øve opp oppmerksomheten, observasjonsevnen, refleksjonsevnen, toleransen og kunnskapen om andre mennesker og kulturer. Å reise i ”det nære og det kjente” skal kunne fungere som et speilbilde for å reise i ”det fjerne og ukjente”. Ved å se og betrakte reisemålene med den fremmedes blikk, ønsker jeg å rette blikket mot oss selv. Øivind Holens reiseskildring Grorudalen[1] ser ut til å bygge på noe av den samme ideen, mens Alain de Botton i boka Kunsten å reise fokuserer på den reisendes evne til observasjon og tilstedeværelse.
Min bok retter seg i utgangspunktet inn mot et allment publikum, men folk med tilknytning til de stedene som omtales (eller transportmidler, for eksempel Bastøferga), vil være spesifikk målgruppe.
Reisen bør føre til refleksjon og spørsmål, ikke til konklusjoner og postulater. Derfor planlegger jeg reiseskildringene i en essayistisk form. Reiser til noe annet er en foreløpig tittel.
Mine muligheter som faglitterær forfatter
Mitt prosjekt krever i utgangspunktet ingen spesifikk fagkompetanse som det ikke er mulig å tilegne seg underveis i prosjektet. Det som kreves er evne til analytisk tenking, refleksjon, evne til å se ting på nye måter og fra uvante synsvinkler, og evne til å uttrykke dette skriftlig. Når jeg har valgt å skrive essayistisk om nære reisemål, er det både fordi jeg mener det er behov for en bok som dette i den store mengden reiselitteratur, og fordi jeg mener å ha den kompetansen som kreves for å skrive en interessant og lesverdig bok om temaet. Gjennom studiet har jeg fått positive tilbakemeldinger på essayene jeg har skrevet.
Min fagkompetanse for øvrig har jeg fra skoleverket. Jeg har jobbet på skolenivå som skoleleder, på kommunalt nivå som prosjektmedarbeider og som konsulent på fylkesnivå. Når jeg er ferdig med essaysamlingen om reiser, vil det være mulig for meg å skrive om temaer knyttet til det skolefaglige feltet.
Slik markedet har utviklet seg, ser det ut til å være plass til utgivelser som ikke nødvendig vis styres av de store forlagshusene. Trykking av bøker har blitt enklere, billigere og mulig for nær sagt hvem som helst. Det er ikke usannsynlig at jeg kommer til å gi ut boken selv gjennom et selvpubliseringsforlag (for eksempel Kolofon). Fordelen med selvpublisering er at man har kontroll over hele prosessen. Ulempen er at man mangler forlagenes profesjonelle kompetanse på alle områder som gjelder en utgivelse. Fra den erfarne redaktørens profesjonelle råd, til design, markedsføring og distribusjon. Det siste – men kanskje viktigste – er at selvpublisering ikke gir boken det kvalitetsstemplet den får ved å ha blitt vurdert av et etablert forlag.
Gjennom studiet har jeg opparbeidet meg noe kompetanse i å bruke nettet som formidlingskanal. Å legge ut deler av boka på egen blogg, kan være interessant for å utforske muligheten for markedsføring og det å bli kjent som skribent. Hvis en slik strategi ”treffer”, vil kanskje mine lesere på nettet være potensielle kjøpere. Dette er muligens naiv tenking og en formålsløs strategi som ikke bidrar til annet enn å undergrave forfatteres muligheter for å få lønn for arbeidet. Vi befinner oss imidlertid i en tid der nettets muligheter fortsatt prøves ut, og der svaret på hva som fungerer og ikke fungerer ikke umiddelbart er gitt.
Vurdert ut fra et demokratisk synspunkt, har den teknologiske utviklingen og mulighetene som ligger i bruken av nettet, en positiv side. Mulighetene for å publisere smått og nisjepreget finnes, og leserne har muligheten til å finne sine bøker uavhengig av de store forlagenes utgivelsespolicy. Det blir hevdet at kvaliteten på det som utgis blir forringet av at markedet oversvømmes av selvpubliserte bøker. Spørsmålet om kvalitet har alltid stått på dagsorden, og jobben med å finne den riktige boka har leseren alltid måttet ta. Enten hun måtte sette sin lit til bokhandelen, eller hun nå må bruke noen timer på nettet for å undersøke hvilke bøker som finnes innenfor det feltet hun leter etter.
Mine begrensninger som faglitterær forfatter
Svært mange – kanskje de fleste – faglitterære bøker blir skrevet på oppdrag fra forlagene. En ukjent og upublisert sakprosaforfatter må enten ha et fagområde som ”skriker etter” formidlere, eller være en glitrende formidler, helst med en spesiell innfallsvinkel til sitt fagområde. Det må naturlig nok kunne sannsynliggjøres at boka fyller et hull i markedet, et hull som forlagene vurderer som stort nok til å anbefale utgivelse.
Generelt ligger mine begrensninger i at det skolefaglige området er godt dekket med forfattere. Når det gjelder mitt spesifikke bokprosjekt, kan det være vanskelig å få en forlagsredaktør til å satse på en ”reisebok”. Forlagsredaktør Ole Rikard Høisæther i Cappelen Damm[2] vil ikke råde noen til å skrive reisebøker. Og hvis det skal skrives reisebøker, bør det skrives om de store europeiske byene og ha en særskilt innfallsvinkel. For eksempel en bok om alle markedene i Paris, for å sitere Høisæther.
Min begrensning ligger dermed også i selve bokprosjektet, da det ser ut til at forlagsbransjen mener at markedet er mettet med reiselitteratur, og at den boka jeg skal skrives muligens vil være en type reiselitteratur som det ikke er etterspørsel etter. Eller; en type reiselitteratur forlagsredaktørene ikke har noen tro på. Jeg har respekt for forlagsredaktørenes erfaringer og vurderinger. Å selge ideen vil kanskje være vanskelig, men forhåpentlig vis kan det være verd å forsøke å selge inn manuskriptet til et etablert forlag, når jeg kommer så langt.
Gi en kort presentasjon av et forlag
Da jeg skrev denne oppgaven i september, hadde mitt prosjekt en litt annen profil. Forlaget jeg valgte da var Humanist Forlag. Slik bokprosjektet framstår nå, vurderer jeg Humanist Forlag som lite aktuelt. Presentasjonen av forlagene var ment som en dugnadsjobb for at studentene skulle få oversikt over forlagene. Jeg velger å la presentasjonen av Humanist Forlag stå, men er klar over at jeg må orientere meg mot andre forlag.
Om Humanist Forlag:
Humanist Forlag ble stiftet i 1995 og eies av Pax Forlag og Human-Etisk Forbund. Forlaget gir ut mellom 8 og 12 titler i året, og i 2005 var omsetningen på 3,3 mill. kroner. Utgivelsene er først og fremst populærvitenskaplige bøker og debattbøker om religion og livssyn. I 2009, Darwin-året, har forlaget for eksempel gitt ut flere bøker om darwinismen. Blant annet en bok av den kjente britiske darwinisten Richard Dawkins, og en bok om Darwin av norske Erik Tunstad. Så vidt jeg har kunnet registrere, er mange av forlagets forfattere solider fagpersoner innenfor sitt område, mange av dem også profilerte humanister.
I tillegg til debattbøker om religion, livssyn, moderne overtro og filosofi, gir forlaget ut bøker som kan kategoriseres som ”gavebøker”. Forlaget har blant annet gitt ut en serie diktantologier med ikke-religiøse dikt.
Forlaget sier om seg selv at: ”Felles for de fleste av bøkene til Humanist er et ønske om å stimulere til etisk bevissthet og refleksjon over hva det vil si å være menneske. Intet mindre!”
Selv om forlaget har en relativt bred målsetting med utgivelsene, oppfatter jeg forlagets utgivelsespolicy som nokså smal. Høsten 2009 har det vist seg at forlaget har store økonomiske problemer, og det er satt i gang en økonomisk redningsaksjon der Human-Etisk forbund er en tung aktør. Det gjenstår å se om den økonomiske snuoperasjonen også resulterer i en annen utgivelsespolicy. Forlaget har to ansatte; en redaktør og en markedsansvarlig.
Litteratur
Andersson, C. (2005). The Long Tail . Why the Future of Business is Selling Less of More. New York: Hyperion
Andreassen, T. (2006). Bok-Norge. Oslo: Universitetsforlaget
de Botton, Alain (2008). Kunsten å reise. Oslo. Cappelen Damm.
Schiffrin, André (2002). Bøker og business. Oslo. Aschehoug
[1] Anmeldt av Aslak Nore i Prosa nr 6/2005. http://www.prosa.no/historisk/artikkel.asp?ID=36 (18.11.2009
[2] Se intervju med Ole Rikard Høisæther i Tekstualitet (publisering 2.12.2009)
