Oppgave 3 – Skriv en analyse av nettidsskriftet

Formidling og forleggeri

 Oppgave: Skriv en analyse av nettidsskriftet.

 Innledning

Da medstudent Nina Bell Rui Aadna og jeg begynte arbeidet med Tekstualitet i slutten av september, overtok vi et tidsskrift uten redaksjon og følgelig uten aktivitet. Jeg antok at arbeidet i redaksjonen først og fremst ville være å få inn tekster fra nye bidragsytere, lage en ny forside med utgangspunkt i den foreliggende, legge nye innlegg inn i wordpressmalen og publisere disse, utmeisle en redaksjonell linje, og legge en plan for markedsføring av tidsskriftet.

 Vi har nå jobbet intensivt med tidsskriftet i halvannen måned, og fortsatt gjenstår en del arbeid før vi kan publisere en ny utgave. Her og nå kan jeg derfor ikke analysere et ferdig produkt, men vil i stedet redegjøre for hva som har skjedd, og hvorfor.

 Intensjonen med nettidsskriftet:

Tekstualitet hadde sitt utgangspunkt i papirtidsskriftet Stemmer, som også skulle komme i nettutgave. Seinere ble papirtidsskriftet og nettidsskriftet til to separate tidsskrift, og nettidsskriftet fikk navnet Tekstualitet.

Intensjonen med å etablere Tekstualitet var tredelt: Studenter ved masterstudiet skulle få erfaring med å lage og drifte et nettmagasin. Man ønsket å trekke til seg nye lesere av faglitterære tekster, og man ønsket at tidsskriftet skulle være et forum hvor nye tekstforfattere kunne få publisert tekster[1].  Den redaksjonelle linjen som ble presentert ved lanseringen i 2008, uttrykte også et ønske om kommentarer fra aktive lesere, noe blogg-formatet legger til rette for.

 Vi som gikk inn i redaksjonen høsten 2009, hadde fra starten av tre hovedfokus:

 1. Innholdet skulle knyttes til reiser og reiselitteratur

2. Det faglige innholdet skulle være av interesse både for faglitterære forfatterstudenter og andre med interesse for faglitteratur. 

3. Vi ville legge til rettet for aktivitet i form av faglitterære debatter, i tillegg til vanlige bloggkommentarer til innleggene.

Vi ønsket også å synliggjøre en ny redaksjon ved at det tematiske innholdet skulle gjenspeiles i det visuelle uttrykket på første side.

I vårt første møte med Ommund Vareberg, som skulle bistå oss med det tekniske, ga han uttrykk for at høgskolens intensjon er at tidsskriftet skal videreutvikles, og at det i framtida også skal drives av studenter. Hvordan dette skal forankres i skolens studietilbud er et spørsmål jeg ikke vil ta opp her, men dersom tidsskriftet skal ”leve videre”, er det en åpenbar utfordring for høgskolen å sikre kontinuitet i redaksjonen.

 Funksjonalitet  

Funksjonalitet og oversikt for brukerne er avgjørende prinsipper for oppbygging av et nettsted. Første side skal vise leseren hva hun kan forvente å finne, og vise hvordan hun enkelt kan navigere seg dit. På alle nivåer skal brukeren vite hvor hun er, og hvordan hun kan komme dit hun ønsker.

Vi kom raskt fram til at tidsskriftet må ha et navigasjonsfelt på første side. Et navigasjonsfelt vil øke funksjonaliteten og oversikten for brukeren, samtidig som det også vil gjøre det mulig å synliggjøre endringer i tidsskriftet, for eksempel ved å ha et felt med ”Siste innlegg” eller ”Siste kommentar”.  Slik tidsskriftet er bygget opp nå, markeres endringer ved dato. Siste innlegg vil alltid stå i en bestemt rute på første side, og de øvrige innleggene vil da forskyves. Eventuelle kommentarer på innleggene vises heller ingen andre steder enn nedenfor den teksten kommentaren er gitt til. For å beholde de leserne man får ved lanseringen (eller re-lanseringen i dette tilfellet), er det avgjørende at det er en viss aktivitet på nettstedet. En bruker som gjentatte ganger har klikket seg fram til nettstedet uten å oppdage nytt stoff (tekster, kommentarer eller debattinnlegg), vil fort bli en ikke-bruker.

Med utgangspunkt i de tekstene vi etter hvert fikk, arbeidet vi også med å strukturere innholdet. Tekstene ble gruppert i fem temaer som vi klassifiserte som ”kategorier” (Reisens potens, Fra parnasset, På sporet, På veien, I språket).  I tillegg fulgte vi mønsteret fra forrige utgave, og satte av en ”kategori” vi kalte ”Fra redaksjonen”. Hensikten med å gruppere tekstene tematisk, var å lage en appetittvekkende presentasjon på første side.

De endringene vi ønsket førte til at vi måtte lete etter en ny mal i wordpress. Den nye malen skulle først og fremst ha et navigasjonsfelt på første side, dernest skulle den gi oss mulighet til å synliggjøre de temaene vi hadde grupperte tekstene i.

Prinsippene for hvordan man bygger opp et nettsted er enkle, men vår manglende kompetanse på web-området førte oss inn i en tidkrevende ørkenvandring med tilhørende luftspeilinger i det fjerne. Oppmerksomheten rettet vi mot det visuelle uttrykket, mens fokus på funksjonalitet med hensyn til navigering og oversikt for brukeren ble sekundær. Bevisstheten om navigeringsprinsipper og brukervennlighet har utviklet seg etter hvert, blant annet som følge av veiledning og hjelp fra Ommund Vareberg ved høgskolen. Etter hvert mener vi at den pågående ørkenvandringen har fått retning. Det har vært, og er fortsatt, en rekke spørsmål av teknisk karakter som krever løsning. Kanskje finner vi ikke i første omgang de optimale løsningene innenfor den malen og det konseptet vi har valgt, men intensjonen er å legge et teknisk håndterlig grunnlag som det er mulig å videreutvikle nettopp med tanke på funksjonalitet og oversikt for brukeren, som samtidig ikke krever programmeringskompetanse i redaksjonen.

Fokuset på presentasjonen og den tematiske kategoriseringen vi startet med, er antakelig et godt eksempel på hvor vanskelig det kan være å frigjøre seg fra en tenkemåte som har papirtidsskriftet som referanse. Leseren av en nettside vil først og fremst være interessert i raskt å få vite hva hun kan finne, enten fordi temaet er spesifikt, eller fordi det er skrevet av en spesiell forfatter. En generell betegnelse av innholdet, som for eksempel ”På sporet”, som er en av våre ”kategorier”, gir sannsynligvis liten mening. Jeg antar det også er uinteressant for leseren at det er en slags subtil sammenheng mellom tekstene i samme kategori, for eksempel at det i alle tekstene under ”På sporet” er ”noen som leter etter noe eller noen”. Vår intensjon var å bruke den tematiske kategoriseringen til å vekke leserens nysgjerrighet og interesse, men vi overså til en viss grad at i et nettmedium bør interessen og nysgjerrigheten vekkes i det som vises – og ikke som en ”forsmak” på noe interessant som kommer. Leseren er som kjent aldri mer enn et tastetrykk unna noe helt annet.

På bakgrunn av det jeg har sagt ovenfor er det kanskje overraskende at vi likevel vil beholde den tematiske inndelingen av tekstene. Inndelingen vil imidlertid ikke få karakter av kategorier. Temaene er først og fremst med på å gruppere tekstene, og vil bare fungere som en appetittvekker og være en uhøytidelig sortering. Vi kan sammenligne med kapitler, selv om man skal være forsiktig med å sammenligne nett og papir. Funksjonalitet og oversikt vil vi ivareta ved å benytte sjangerkategorisering som overordnet sorteringsprinsipp. Med tanke på framtidige redaksjoner og ikke minst nye tekster som ikke handler om reisetemaet, er kategorisering i sjangere funksjonelt. Sjangermenyen vil stå i navigasjonsfeltet på høyre side. Under temaene vil vi presentere klikkbare titler og/eller bidragsytere under temaet. Dermed vil leseren kunne klikke seg direkte inn til en tekst, enten fordi den har en tittel som vekker interesse, eller fordi den er skrevet av en forfatter hun ønsker å lese.

 Innholdet

Vi har bevisst forsøkt å bygge opp tidsskriftets ethos ved å henvende oss til fagpersoner som er kjent i faglitterære miljøer. Dette signaliserer at vi tilstreber et tidsskrift med et høyt faglig nivå, og vi  regner med at kjente og profilerte bidragsytere vil bidra til at det blir lettere å ”selge inn” tidsskriftet og gjøre det kjent i faglitterære miljøer. Målet er et tidsskrift som er interessant å lese, og som det er attraktivt å være bidragsyter i.

Noen av de fagpersonene vi har henvendt oss til, har vi intervjuet.  I de fleste tilfellene har dette vært en naturlig sjanger å velge, selv om intervjuformen er tidskrevende. I etterkant kan en vurdere om dette var en riktig prioritering, sett på bakgrunn av hvor mye tid som er gått med. Jeg mener imidlertid at vi gjorde det riktig ved at vi umiddelbart begynte å samle stoff. Det hender som kjent at lykken er bedre en forstanden, eller kunnskap og kompetanse, som vi kanskje skal rette det til her.

Den 30. september skrev vi på Skrivemasterbloggen at vi ønsket innlegg til tidsskriftet. Dette innspillet ga oss noen tekster. I innlegget anga vi ingen maksimumsgrense mht lengden, men ga en generell anmodning om at tekstene burde være betydelig kortere enn 15000 tegn. I denne omgang har vi valgt å publisere til dels lange tekster, selv om det ikke er ideelt for et nettmedium.  Redaksjonen vil seinere drøfte lengden på innleggene, og sannsynligvis sette en grense for antall tegn. Dette gjøres i alle tidsskrift, men lengden varierer selvsagt med bakgrunn i tidsskriftets formål.

Rammebetingelser

De fleste tidsskrifter (alle?), har knyttet til seg egne designere.  De rammebetingelsene vi arbeider under tillater ikke det, selv om det utvilsomt ville bidratt til et mer profesjonelt utseende. Noen få av bildene er tatt av profesjonelle/halv-profesjonelle fotografer, men de fleste bildene er tatt av amatørfotografer. Planen har også vært å bruke multimodaliteten bedre, bl.a. ved å ha et videointervju og også legge ut et intervju som lydfil (podkast).  Intervjuobjektet ble syk, og dermed ble dette innslaget utsatt inntil videre. Det er usikkert om det lar seg gjennomføre innenfor tidsfristen.

 

 Utfordringer

Redaksjonens akutte utfordring akkurat nå, er å få alle detaljer på plass før  2. desember. Når det er gjort, og høgskolens studenter og ansatte har lest det vi har å by på, er utfordringen å gjøre tidsskriftet kjent i andre miljøer. De eksterne bidragsyterne vi har kan naturlig vis være viktige kanaler inn i andre miljøer, men det mest effektive er muligens å skape en frisk debatt der profilerte fagfolk deltar. Ett av innleggene refererer til uttalelser fra en kjent sakprosaforfatter, noe vi kanskje kan bruke for å få i stand en diskusjon. I tillegg har vi tanker om å knytte oss opp mot NFF og PROSA. Å følge opp det redaksjonelle arbeidet er ressurskrevende, enten innleggene kommer av seg selv, eller man må arbeide for å få tak i dem. Vi som sitter i redaksjonene nå vil følge opp arbeidet fram til sommeren, men det er begrenset hvor stor tidsressurs vi kan legge i det. En tanke kan imidlertid være å få enn studenter fra et nytt kull allerede i vårsemesteret, slik at man sikrer kontinuiteten til høsten

---

[1] Redaktør Inga Gullhav på : http://www.tekstualitet.no/?p=142