Kritisk faglogg til teksten
“Betraktninger om skole og kommunal økonomi”
Tema og tittel
Med godt og vel tjuefem yrkesaktive år på ulike nivåer i skolesystemet er det “skolen” jeg synes jeg kan noe om, og som det vil være naturlig at jeg sikter masteroppgaven min inn mot. Våren 2008 forlot jeg imidlertid jobben i skolen, muligens for godt. Jeg var ved et veiskille, og det var nødvendig for meg å stake ut ny kurs. For å undersøke om jeg har mot og energi til å gå løs på en større oppgave med problemstillinger knyttet til skoleverket, bestemte jeg at denne oppgaven skulle ha skolen som tema.
Som skoleleder de siste ti årene har jeg vært opptatt av ressurssituasjonen i skolen, og i oppgaven ønsket jeg å belyse dette. I utgangspunktet ga det meg minst to utfordringer: Den mest åpenbare er at ropet om mer ressurser til skolen er repetert og terpet på til det kjedsommelige, og sannsynligvis har kommet til et punkt der det er mer enn fristende for allmennheten å lukke ørene. Den andre utfordringen var at temaet er svært komplekst, og jeg opplever det vanskelig å framstille feltet på en lettfattelig måte.
Jeg tok utgangspunkt i et oppslag i Dagbladet (17.12.2008) der statsrådene ble tildelt terningkast for jobben de gjør, og der kunnskapsministeren fikk terningkast fire. Dette ga meg en inngang til å fokusere på forholdet mellom stat og kommune, som er sentralt for skolesektoren der de statlige styringssignalene gis av departementet, men der økonomien forvaltes av kommunen. Etter flere omarbeidelser ble denne inngangen til slutt tekstens utgang.
Det skal sies at utfordringene jeg hadde gitt meg selv ble større enn jeg hadde forutsatt. Det var viktig for meg å presentere et nyansert bilde, men samtidig ønsket jeg å peke på noen sentrale “linjer” som jeg synes å ha sett over tid. Da jeg fant støtte for disse antakelsene i boka “Kommunalrett”(Bernt m.fl., 2005) hadde jeg i det minste en troverdig kilde. Fokuset ble derfor, i større grad enn jeg hadde tenkt, knyttet til forholdet mellom stat og kommune og til betraktninger omkring velferdsstaten, og i mindre grad konsekvenser av økonomiske nedskjæringer i skolesektoren. Jeg har også vært opptatt av at politikken ofte er kortsiktig og populistisk, og at det er lett å vinne stemmer på å love folk mer til den private kapitalkontoen. Det usynlige er at en slik politikk er verdivalg som nødvendigvis får konsekvenser. Jeg hadde bestemt meg for en generell tilnærming som kunne gjelde nasjonalt, men for å utdype problemstillingene og for å gjøre stoffet mer nært, valgte jeg også å bruke eksempler fra egen kommune. Teksten har fokus på makronivå, men noen av eksemplene er på mikronivå, som når jeg trekker inn svigermoren til kunnskapsministeren og muligens også ved å referere rådmannens uttalelse i budsjettmøtet.
Spesialundervisning er et stort tema som jeg så vidt har berørt. Spesialundervisning i denne sammenhengen handler om enkeltelevers rettigheter i henhold til grunnskoleloven, og er sentralt i forhold til skolens ressurssituasjon fordi denne retten blir dyr for kommunene. Jeg har forsøkt å vise hvordan instruksjoner til pp-tjenesten og delegeringen av vedtak om spesialundervisning og budsjettansvar til rektorene henger sammen med håndteringen av dårlig kommuneøkonomi, og at denne delegeringen av ansvaret i ytterste konsekvens er en fare for den enkelte elevs rettssikkerhet. Det er mulig jeg burde ha strammet inn denne delen av teksten og vært mer tydelig på hva jeg mener.
Det har vært problematisk å finne en tittel som forteller hva teksten handler om, og som det samtidig ikke “støver” av. Jeg har forsøkt meg med noen ledigere undertitler, men har valgt ikke å bruke dem i denne omgangen. En av undertitlene jeg har lekt med er “Kunnskapsministerens ønsker og svigermorens virkelighet”.
Sjangervalg
Sjangervalget har vært uklart, noe som gjør at teksten muligens befinner seg mellom flere sjangre, i alle fall er jeg usikker på hvilken sjanger teksten bør kategoriseres under. Jeg ønsket å skrive et essay, men vurderte essayet som uegnet til det temaet jeg hadde valgt. Jeg hadde mye på hjertet, og mente derfor at jeg ville få sagt mer ved å velge å skrive en artikkel eller en kronikk. Vurderingen jeg gjorde er muligens en feilslutning tatt av en uøvet essayist, og kanskje skulle jeg forsøkt å skrive en mer åpen, spørrende og utforskende tekst med flere “vandringer”. Jeg forsøkte imidlertid å ha en spørrende holdning, (“Var dette budsjettvedtaket en seier for skolene? For folkeviljen og fornuften?”, s. 2) men spørsmålene kan fort oppfattes som retoriske, enten fordi svarene kan være innbakt i spørsmålene, eller fordi resten av teksten viser hvilke svar forfatteren selv har. Dermed blir teksten mer polemisk enn undrende. Vurdert ut fra Haas’ sjangerkarakteristika (Haas i Grepstad, 1982)mener jeg teksten ikke kan klassifiseres som et essay. Vurdert ut fra Grepstad som sier “Emnet er ikkje målet, men eit påskot for å utvikle ein kritisk refleksjon” (Grepstad, 1997:230), mener jeg teksten i alle fall beveger seg mot essayet.
Den litt polemiske formen og det forholdsvis enkle faglige innholdet gjør at jeg er usikker på om teksten kan karakteriseres som en artikkel, selv om en artikkel beregnet på allmennheten heller ikke kan være for fagspesifikk. Hva står jeg da igjen med? Hvis jeg skal tenke publisering vil det være naturlig å tenke seg en kronikk i lokalpressa. Da vil jeg måtte forkorte teksten, noe som måtte gjøres ved å snevre inn det nasjonale perspektivet. Det som skjer i eksempelvis Lesja og Fet er uinteressant for innbyggerne i Fredrikstad. Derimot kan jeg legge inn sammenligning for eksempel mellom Fredrikstad og Sarpsborg, noe som stadig vekk er interessant i Nedre Glomma-regionen.
Med andre ord: Jeg er svært usikker på hva slags sjanger jeg har beveget meg inn i – noe som gjør at teksten, hvis den skulle publiseres uforandret, muligens ikke ville fått den tilsiktede virkning.
Forfatterens troverdighet (ethos)
Forfatterens troverdighet bygges gjennom argumentasjon og ved å vise til 1) etterprøvbare hendelser 2) tall fra Statistisk sentralbyrå og 3) ved å referere til en “tung” kilde; En artikkel av jusprofessor J. F. Bernt i en pensumbok i kommunalrett ved Universitetet i Oslo. Den relativt detaljerte redegjørelsen for begrepet “tilpasset opplæring” og rutinene når det gjelder spesialundervisning viser at forfatteren har kompetanse i dette saksfeltet, eventuelt kjenner skolen, pp-tjenesten eller kommunen fra innsiden. Noe mer om forfatterens forhold til saksfeltet kommer ikke fram i teksten. Det er med andre ord i første rekke logos som skal gi forfatteren troverdighet.. Dette kan være med på å gjøre teksten saklig, selv om formen tidvis er polemisk.
Språk og stil
Det svinger ikke akkurat av temaet “skole og kommunal økonomi”, og jeg har derfor forsøkt å arbeide med språk og metaforer som skal gjøre teksten mer spenstig. I første setning bruker jeg uttrykket “kommunale budsjettlommer”, for å vise at intensjonen er å servere en lettere og forhåpentligvis ikke helt knusktørr betraktning. “Den økonomiske skinnfellen” (s. 3), “de stramme skolebudsjetters hokus pokus, skolesjefenes simsalabim og lærernes hodepine” (s. 3) og “skolenes handlingsrom (er) blitt mindre enn bøttekottet” (s. 3), er eksempler på språklige bilder som skal gjøre teksten lettere. Det alvorlige temaet gjør at jeg selvfølgelig, selv med noen språklige utskeielser, har forsøkt å framstille temaet (saken) etterrettelig og saklig.
Hva har jeg lært?
Intensjonen ved valg av tema var å undersøke om temaet ga energi slik at jeg kan tenke meg en masteroppgave knyttet til skolen.. Oppgaven har ikke gitt meg svar på det spørsmålet jeg stilte meg i forhold til masteroppgaven, men jeg opplever at jeg har et stort tilfang av stoff. Utfordringene består i å strukturere og spisse problemstillingene.
Jeg burde (nok) ha bestemt meg for sjanger tidlig i prosessen. Ikke fordi jeg ikke greier å putte resultatet inn i en sjangerkategori, men fordi jeg tror valg av sjanger ville gitt meg bedre oversikt, og at sjangerens karakteristika ville ha gitt meg redskap til å skape en bedre tekst. Underveis i skriveprosessen forskjøv temaet seg også, noe som ikke nødvendigvis ga et dårligere resultat, men som førte til frustrasjoner fordi det var mange forhold jeg ikke kunne gå grundig inn i.
Det har vært en vanskelig oppgave å skrive, og jeg opplever ikke at jeg har fått til en tekst som er klar for publisering, men som jeg ser fram til å få tilbakemelding på slik at jeg kan jobbe videre med den.
Litteraturliste
Bernt, J. F., Overå, O. & Hove, H. (2005) Kommunalrett. Oslo, Universitetsforl.
Grepstad, O. (1982) Essayet i Norge: fjorten riss av ein tradisjon. Oslo, Samlaget.
Grepstad, O. (1997) Det litterære skattkammer: sakprosaens teori og retorikk. Oslo, Samlaget.
